Hva er egentlig forkjøpsrett, og hvordan fungerer det?

Du har sett det flere ganger, boligannonser som forteller at det er forkjøpsrett på boligen. Hvem er disse som har forkjøpsrett, og hvordan fungerer dette i en budrunde?

Foto: Getty Images

Se for deg scenarioet: Du har vunnet budrunden og er kjempeglad, men så vet du at du må vente i 20 dager før du vet om du faktisk kan få kjøpe boligen, fordi det kan hende at noen har forkjøpsrett. Det blir tre lange uker med usikkerhet og neglebiting.

Så hva er egentlig forkjøpsrett? En forkjøpsrett er en rett noen har som gjør at de kan tre inn i en avtale andre har inngått for å overta boligen på samme vilkår. Det vil si at dersom en budrunde har endt opp med en pris på 5 millioner, kan vedkommende med forkjøpsrett gå inn og vurdere om de vil kjøpe boligen til den samme prisen. De som vanligvis har forkjøpsrett, er de som har eierandeler i borettslag eller er medlemmer av boligbyggeselskaper. Forkjøpsrett skal oppgis i boligannonsen, i salgsoppgaven og på boligbyggelagets hjemmeside.

Fastprisavklart vs forhåndsavklart forkjøpsrett
Det finnes to typer forkjøpsrett: Fastprisavklart forkjøpsrett, og forhåndsavklart forkjøpsrett.

Fastprisavklart forkjøpsrett er den vanligste formen. Her gjennomføres budrunden på vanlig måte. Når selger har akseptert budet, må den som har vunnet budet, vente til noen eventuelt benytter forkjøpsretten sin til den prisen. Forhåndsavklart forkjøpsrett er noe annerledes. Her må interessenter gi beskjed på forhånd om de er interessert i å kjøpe boligen. Her vet dog ikke selger hvorvidt noen av de som har meldt sin interesse er villig til å kjøpe boligen til den prisen budrunden ender opp med. De har da 5 virkedager på seg til å gi beskjed om de ønsker å kjøpe boligen til denne prisen. En ulempe med denne metoden er at dersom boligen ikke selges til prisantydning eller høyere (den pris som er meldt inn til forretningsfører), så vil en ny visningsrunde med forkjøpsrett utlyses, med inntil 20 dagers frist for å melde interesse.

Husk meldefrist
For å kunne benytte forkjøpsretten er du nødt til å melde din interesse.
Hver bolig har en meldefrist, og du må melde din interesse innen denne lovbestemte fristen; så pass på – hver bolig ligger bare ute noen få dager. Det er ikke bindende. GOBB har for eksempel egne sider hvor man kan søke etter leiligheter, og melde sin interesse: https://gobb.portal.bbl.no/forkjop

Ansiennitet avgjør
Forkjøpsrett går alltid etter ansiennitet, de som har det eldste medlemskapet, eller har bodd lengst i samme borettslag, står først i køen. Ansiennitet kan bla. overføres til egne barn. Mange foreldre melder sine barn inn i boligbyggelagene i en tidlig alder, slik at de har lang ansiennitet når de skal inn på boligmarkedet for første gang.

Man kan overføre medlemskap til:

  • Barn
  • Ektefelle / Samboer
  • Søsken
  • Barnebarn
  • Foreldre

Har du et medlemskap i et boligbyggelag, er det ikke sikkert dette medlemskapet kun gjelder i den byen du bor i. Skal du flytte, kan det hende du kan bruke ansienniteten dit du skal flytte. Flere boligbyggelag samarbeider om noe som heter «Felles Forkjøpsrett», hvor du faktisk kan bruke medlemskapet ditt andre steder. Norges Boligbyggelag har en oversikt du kan lese her.

Kilder: Dinside.no, NBBL, Obos og DnB